Mange norske småkraftverk har et betydelig oppgraderingspotensial, sier Roald Sjo, daglig leder i det nystartete Norsk Vannkraft. Selskapet skal kjøpe opp kraftverk som de vil videreutvikle, og målet er en samlet portefølje på 1000 GWh.
Av dette ser Sjo for seg muligheten av å hente ut 200 GWh i verdiskaping gjennom ulike tiltak i kraftverkene, f.eks. ved å bygge større anlegg, overføre vann, etablere mindre reguleringer samt optimalisere driften etc.
Sjo har lang fartstid i småkraftbransjen. Han begynte i Småkraft AS i 2003, som den første ansatte under Rein Husebø, og jobbet der i tre år, før han gjennom Norsk Kraft fikk oppgaven å bygge opp OBOS Energi, som nå er blitt Forte Vannkraft. I tillegg har Sjo jobbet i flere år med å hjelpe grunneiere å utvikle egne kraftverk.
Energiteknikk traff småkraftveteranen under Småkraftdagene i slutten av august, der han presenterte Norsk Vannkraft, et selskap som holder til i Bergen og ble etablert i fjor.
Så langt har Norsk Vannkraft kjøpt opp ti småkraftverk, med en samlet årsproduksjon på 70 GWh. Sjo forteller at de planlegger tiltak som vil kunne gi en betydelig produksjonsøkning, og at det nå jobbes med å ferdigstille konsesjonssøknader.
De tre største norske investorene i Norsk Vannkraft er de privateide investeringsselskapene Awilco, Lychegården og Infranordic. Ved årsskiftet eide disse ca. 60 prosent av aksjene, mens resten var fordelt på en rekke mindre eierposter. Ifølge regnskapet var innskutt egenkapital i 2021 nærmere 300 millioner kroner.
– Vi har i dag 3,5 milliarder kroner i tilgjengelig egenkapital fra våre investorer. Dette gjør oss i stand til å overta småkraftverk som har potensial for verdiskaping gjennom videreutvikling, sier Sjo.
Han opplyser at de nå har fått med seg en stor utenlandsk investor, infrastrukturfondet Cube, lokalisert i Luxembourg, som ny majoritetseier. Selskapet eier småkraftverk i Portugal og Spania, og har god kjennskap til det norske markedet gjennom investeringer i vindkraft.
I et av kraftverkene er det snakk om å flytte inntaket lenger opp, i et annet er det aktuelt å regulere flere vann, mens et kraftverk kan erstattes av et større kraftverk tilpasset potensialet i elven. Sjo anslår at det teoretiske potensialet til disse ti første kraftverkene utgjør en merproduksjon på rundt 40 GWh.
– Vi ser på potensialet til kraftverket og vassdraget. Dette handler om å tenke helhetlig, og kombinere kunnskap om småkraft med finansiell kompetanse, fremholder Sjo. Dette er viktig også i et miljøperspektiv, der økt produksjon i allerede båndlagte elver kan bidra til bærekraftige lokalsamfunn gjennom økt produksjon og økte inntekter.
Han legger til at det i dag er et godt marked for slike oppkjøp, og at selskapet er i positiv dialog med mange grunneiere.
Sjo peker på at det er gått mange år siden boomen av småkraftutbygginger, og for mange av de grunneiereide kraftverkene er det nå snakk om generasjonsskifte. De som tar over, har ofte ikke det samme engasjementet og interessen for å drive kraftverket videre, samtidig som det er mye kapital bundet opp i et småkraftverk.
– I tillegg kan risikoen bli vel stor, slik vi ser det for de mange småkraftverkene i de ugunstige prisområdene som sliter med kraftpriser på ett til to øre. Vi verdsetter kraftverket ut fra langsiktige prisbaner, ikke ut fra dagens prisnivå på kraft. Et salg vil følgelig kunne utløse store verdier for eierne. Samtidig beholder de fallrettighetene og leieinntektene for disse, og det avtales også hjemfall av selve kraftverket, påpeker daglig leder Roald Sjo i Norsk Vannkraft AS.
Artikkelen er først publisert i Energiteknikk.
