Se alle

På god vei mot én TWh

På halvannet år har Norsk Vannkraft kjøpt opp 16 småkraftverk, med en samlet årsproduksjon på ca. 200 GWh. –Vi er på god vei til å nå vårt mål på 1000 GWh.

Daglig leder Roald Sjo har så langt lykkes godt i jakten på kraftverk etter oppstarten av firmaet, som holder til i Bergen.

I sommer kjøpte Norsk Vannkraft de tre kraft verkene Åmotsfoss, Selselva og Nessane for 703 millioner kroner av Cloudberry Clean Energy. Kraftverkene har en samlet årsproduksjon på 77 GWh. Det betyr at kjøpsprisen bikket over ni kroner per kilowattime.

Som Sjo fortalte om i et intervju med Energiteknikk i september-utgaven i fjor, ønsker Norsk Vannkraft å kjøpe opp eksisterende kraftverk, som de vil oppgradere for å kunne øke produksjonen ved å utnytte potensialet i elven på en bedre måte.

Ifølge Sjo kan dette dreie seg om overføring av ekstra vann, etablering av magasin oppstrøms, økt slukeevne , eller å bygge nytt kraftverk i samme vassdrag. Dett e er tiltak som krever konsesjonsbehandling.

– Vi ser på alle muligheter. Eksempelvis har vi kjøpt opp et eldre kraftverk der NVE hadde pålagt eier å bytte rørgate samt utbedre dammen. Det har vi gjort, og vi har økt diameteren på rørgaten, samtidig som vi har klargjort for å kunne flytte inntaket høyere opp i kombinasjon med ny kraft stasjon lengre ned. På den måten kan vi øke produksjonen fra 5 til 11-12GWh. Vi har kommet frem til en miljømessig god løsning, som vi har godt håp om at NVE vil godta. Konsesjonssøknad vil bli sendt inn nå i høst.

Minst 10 % økt produksjon

Sjo forteller at det så langt jobbes med å gjøre tiltak i nær halvparten av de 16 kraftverkene selskapet eier, flere av disse vil NVE måtte ta stilling til.

Vi opplever at NVE er dyktige, men håper de får tilstrekkelig med ressurser til også å kunne prioritere småkraftprosjekter.

– Hvor mye merproduksjon regner dere med å kunne oppnå gjennom slike tiltak i kraftverkene dere kjøper opp?

– Det vil variere en god del. Men jeg vil tro at det teoretiske potensialet vil være 20-25 prosent. Vi gjør grundige vurderinger og undersøkelser når det gjelder miljøhensyn i hvert tilfelle. Det kan resultere i at merproduksjonen blir mindre, det samme kan skje som følge av tekniske eller økonomiske begrensninger. Men generelt sett bør det være mulig å oppnåminst ti prosent produksjonsøkning i snitt . Det må vi si oss fornøyd med.

Rift om småkraftverk

– Hvordan er markedet for å få kjøpt småkraftverk?

– Det er preget av høy aktivitet og sterk konkurranse. For de private grunneiere er jo dette bra, det gjør at de kan få en god pris for kraft verket sitt .

Sjo legger til at Norsk Vannkraft har solide finansielle investorer i ryggen, blant annet infrastrukturfondet Cube som majoritetseier. Selskapet legger langsiktige vurderinger og prisbaner til grunn for sine oppkjøp av kraftverk. Det kan tåle driftsperioder med lave kraftpriser bedre enn de private grunneiereide småkraft selskapene.

– Mange småkraftverk som ligger i prisområder med lave kraft priser, har gått med underskudd over tid. De private grunneiere opplever at det er risikofylt å drive småkraftverk, og dette gjør at flere ønsker å selge, særlig når de nå kan oppnå høy pris for kraftverket sitt. Samtidig sikrer de seg gode inntekter ved å leie ut fallrettighetene, sier Sjo.

Ønsker litt større kraft verk

Snittstørrelsen var sju GWh for de ti kraftverkene selskapet eide for ett år siden, med dagens portefølge er den økt ti l 12,5GWh.

– Vi ønsker helst å kjøpe litt større småkraftverk, det gir oss bedre muligheter for å oppnå mer lønnsom drift og verdiøkning gjennom oppgradering.

– Dere må kjøpe opp mange flere kraftverk før dere når målet om én TWh i samlet årsproduksjon. Hvordan skal dere klare dette, med dagens høye prisnivå?

Tilgang på mye kapital

– Våre eiere støtt er opp under vår oppkjøpsstrategi, og vi har tilgang ti l det vi trenger av midler. Så langt har våre eiere stilt til rådighet 3,5 milliarder kroner i egenkapital, der knappe 1,1 milliarder er innbetalt, sier Sjo.

I 2022, i sitt første driftsår, hadde Norsk Vannkraft 21 millioner kroner i inntekter, mens årsresultatet ble minus 18,5millioner kroner.

Daglig leder Roald Sjo påpeker at 15 millioner av utgiftene var engangskostnader, og han regner med at selskapet vil gå med overskudd i 2023.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken - Energiteknikk
Se artikkelen her:
Energiteknikk nr 4 2023

Flere nyheter

Alle nyheter